Dyrehospitalet AS
16 februar 2010
Vår erfaring
- din trygghet!

Åpningstider

Poliklinikk (drop in):
mandag-fredag 08-11 og 17-19
lørdag 09-11.

Timebestilling mandag-fredag - ring 67 18 06 00 for avtale.

Åpent for akutthjelp alle hverdager 08-19
Resepsjonen er åpen for salg.

For akutthjelp utenom åpningstid, ring Norges Veterinærhøgskole 22 96 49 10.


Norsk Hundeskole Norsk Hundeskole


Rypejentene


Hundeluftern Hundelufter`n


Hunden Blå

Hunden blå er et læringsverktøy som forhindrer bittskader på barn forårsaket av hund. Det består av en CD-rom og foreldrehåndbok. Du får kjøpt Hunden blå hos oss .Pris kr. 99.- Les mer om BLÅ her.


karun webdesign

 

Katter

Kastrering av hannkatt og hunnkatt (sterilisering)
Reproduksjon er et overskuddsfenomen. Det betyr at spesielt mordyret må ha nådd en viss kroppsvekt før naturen stoler på at hun kan bære frem og ta vare på et kull. Løpetiden innretter seg også slik at avkommene blir født i en lys og varm årstid. Katter er generelt veldig fruktbare. De kommer ikke i overgangsalderen slik vi mennesker gjør.

Hunnkatt
Hunnkatten blir kjønnsmoden rundt et halvt års alder og ved kroppsvekt ca 2,5 kg. Avhengig av årstid og rase er det riktignok store variasjoner.

Om hun ikke blir drektig, får hun løpetid ca hver 3.uke – igjen og igjen – fra mars til oktober. Innekatter kan ha regelmessig løpetid igjennom hele året.

Hunnkatten får generelt ikke eggløsning med mindre hun blir paret flere ganger samme dag! Svangerskapet er omtrent like langt som hundens 9 uker.

Da så mange kattunger fødes uten fremtidige hjem, bør katte-eiere ta ansvar for at egen katt ikke blir drektig. Dette gjelder selvsagt ikke rase-/avlskatter hvor en ønsker å bringe gode egenskaper videre til kommende slekter.

Kastrering (sterilisering) innebærer at man fjerner eggstokker og hele eller deler av livmoren. Hun blir da aldri drektig, og man slipper den til tider ”irriterende” løpetid-oppførselen  - med tilhørende hannkatt-tiss på trappen.

Fram til man har bestemt seg for om hun skal i avlen eller ikke, kan man gi p-piller. Disse gis ukentlig og gir god beskyttelse mot svangerskap. Største bivirkning er en betydelig økning i risikoen for å utvikle jursvulster (brystkreft). Denne kreftformen er dessverre svært hissig hos katt.

Hannkatt
Hannkatten blir kjønnsmoden noe senere enn hunnkatten; ca ved 7-9 mnds alder eller ved kroppsvekt på rundt 3 kg. Ukastrerte katter har en stram urinlukt. Som en følge av slossing, er de mer utsatt for bl.a sårinfeksjoner og for ”katteAIDS”.

Kastrering
Kastrering av begge kjønn gjøres som regel ved 6 mnds alder. Dette er et rutineinngrep og krever ikke at katten må sove over på klinikken. Kastrering disponerer for overvekt, så pus bør etter dette redusere energiinntaket med 30 %.

Tenner og tannbehandling.

Ville kattedyr får renset tennene på en naturlig måte når de spiser byttet med hud og hår.  Slik er det ikke med våre tamme katter, de spiser mat som er mer lik det vi spiser. Det fører til bakteriebelegg på tennene, som igjen kan gi tannstein og betent tannkjøtt. Det er derfor viktig med regelmessig kontroll og stell av tennene.

Det er mulig å få en katt til å akseptere tannpuss om man går forsiktig frem og begynner tidlig. Det finnes også tyggegjenstander og spesialfor som bidrar til å forebygge tannsteinsdannelse. Hermetikk ser ut til å gi lettere belegg på tennene enn tørrfor.Spør dyrlegen om råd!

Katter får iblant defekter i emaljen, denne tilstanden har ukjent årsak og kan være smertefull for katten. Om forandringene utvikler seg vil de gå inn i den følsomme delen av tannen under emaljen, og tennene kan bli så ødelagte at kronene brekker av. Tilstanden er vanskelig å behandle, og angrepne tenner må som regel trekkes for at katten ikke skal ha plager. Slike defekter ser vi alltid etter når en katt er inne for tannkontroll eller tannrens.

Katter kan også skade tennene i slåsskamper og andre aktiviteter ute. Tenner som er skadet slik at rotkanalen blottes vil kunne utvikle seg til smertefull tannverk. Slike tenner må ofte trekkes. Hjørnetenner med friske skader kan rotfylles i en del tilfeller, avhengig av hvor alvorlig skaden er.

Parasitter hos katt

 

Innvollsparasitter
Katter kan ha parasitter i fordøyelsessystemet i form av bendelorm og spolorm.

Bendelorm er avhengig av såkalt mellomvert for å utvikles, det vil si at denne parasitten sees hos katter som er ivrige muse-og fuglejegere. Katter med bendelorm kan ha kløe ved endetarmsåpningen på grunn av bendelormledd som kommer ut med avføringen. Disse leddene ser ut som risgryn, og kan sitte i pelsen. Bendelorm kan også komme i oppkast.  Da ser du ofte lengre ormer med flere ledd.

Spolorm er trådformede, gulhvite og kan sees i oppkast. Spolormen har flere stadier i utviklingen, og spolormlarvene vandrer til ulike vev i kattens kropp. Kattunger kan bli smittet gjennom morsmelken. Det er derfor viktig at kattemor er behandlet før paring for at kattungene skal utsettes for så lite smittepress som mulig. Spolormen smitter også via egg i avføringen, og mennesker kan smittes ved inntak av jord eller sand som er forurenset med katteavføring. Det er derfor viktig å behandle katten regelmessig, og unngå at katten gjør fra seg i sandkasser hvor småbarn leker. Hvor ofte katten skal ha ormekur avhenger av hvordan den lever. Spør dyrlegen for gode råd. 

Det finnes ormemidler i form av pasta eller tabletter til å gi direkte i munnen. Disse reparatene er nå på resept som man kan få fra veterinær. Man 
kan også kjøpe de direkte fra oss. Det nyeste er et påflekkingspreparat som behandler innvollsorm effektivt via huden. Dette preparatet er reseptbelagt. Snakk med dyrlegen!

Hudparasitter

Katter kan ha flere ulike parasitter i huden. Øremidd må vel sies å være mest vanlig. Øremidden lever i øregangene, og gir kløe og mye tørr, mørk voks i ørene. Sekundært kan katten få sår rundt ørene på grunn av at den klør seg.

Katten kan også ha lus og ulike typer midd (pelsmidd, skabbmidd). Det vil da ofte være flass i pelsen og ulike grader av kløe. Pelsmidd gir mye flass og ikke så mye kløe hos katten, men mennesker som er i kontakt med katten, kan få utslett. Lus og skabbmidd gir mer kløe hos katten.

Om våren får ofte kattene besøk av fuglelopper når fuglene ordner opp i gammelt redemateriale. Fuglelopper etablerer seg ikke fast på katter, men kan gi mye ubehag også for mennesker med ”loppetekke” i en periode. Kattelopper er ikke så vanlig i Norge på grunn av vårt kalde klima, men slike dyr kan følge med katter som har vært på ferie nedover i Europa. Loppeangrep er lettere å forebygge enn å behandle!

Om sommeren er flått vanlig mange steder. Disse kan også feste seg på katter. De er mindre mottagelige for flåttbårne infeksjoner, men for å unngå at katten drar med seg flått inn i huset, er det fornutig å bruke forebyggende behandling i den varme årstid.

Det finnes gode medisiner mot hudparasitter. Spør dyrlegen om råd!

Vaksinasjon av katt

Katter i Norge bør vaksineres mot kattepest og katteinfluensa. Katter som er mye på utstillinger og som brukes i avl kan også vaksineres mot Chlamydophila (tidligere Chlamydia). Denne vaksinen brukes ikke rutinemessig på vanlige familiekatter. Det finnes også vaksiner mot andre, mindre vanlige sykdommer, ta kontakt med dyrlegen om du har spørsmål.

Om katten skal være med på ferie i Europa (EU-landene) må den vaksineres mot Rabies, snakk med dyrlegen eller gå inn på Mattilsynets hjemmesider for oppdatert informasjon om hva som kreves for utenlandsreiser med katten. Katten må da gjennom et mer omfattende program med 2 vaksiner, ID-merking og blodprøve.

Om kattemoren er vaksinert før paringen, får kattungene beskyttelse gjennom morsmelken de første ukene. Om katten lever i et miljø med mange katter som ferdes ute er risikoen for smitte større enn om kattemor og unger lever i en familie med bare en katt. Fra 6-8 uker kan kattungene vaksineres, men ved god beskyttelse fra en vaksinert mor kan første vaksine utsettes til 12 ukers alder, med revaksinasjon 3-4 uker senere. Neste vaksinasjon er etter ett år, og årlig revaksinasjon er nødvendig om katten skal være tilstrekkelig beskyttet mot de mest vanlige av de alvorlige kattesykdommene. Ta vare på vaksinasjonskortet, så vet dyrlegen alltid hvilken vaksine din katt skal ha når den kommer til den årlige kontrollen – det varierer litt hvilke komponenter som skal være med i vaksinen.

En nyvaksinert katt kan få litt feber og være litt roligere enn vanlig noen dager. Dette er forbigående og vanligvis udramatisk. Noen katter kan være litt ømme på vaksinasjonsstedet, mens mange katter oppfører seg akkurat som vanlig selv om de nettopp er vaksinert.

Ansatte ved Dyrehospitalet AS

Tel: 67 18 06 00

Brynsveien 98
1352 Kolsås

Dyreklinikk godkjent av Den Norske Veterinærforening

Klikk på kartet


Vi fører både normalfor og spesialdietter fra Hills, Eukanuba og Royal Canine.

Spør oss om hjelp til å finne noe som passer din hund eller katt!

Forutsalg